Verdens eldste yrke? Intervju om prostitusjon i studentradioen.

En morsom samtale om prostitusjon med studentradioen, for en god del år siden.

En ung mann gir en pung med penger til en hetaira (kurtisane).
Attisk rød-figur pelike fra Rhodos, ca. 430 fvt. NAMA nr. 1425

Illiaden og "den homeriske verden" - Studentradioen - Fortiden Demrer -

Jeg blir intervjuet av Studentradioen for programmet "Fortiden Demrer" om Illiaden som historisk kilde. De har også en rekke andre antikkrelaterte tema, så det er bare å se nærmere på menyen.

Menelaos og Hektor i kampen ved Troja. Dorisk keramikk ca. 600 fvt.
Muligens produsert på Kos.  British Museum. Foto: I. B. Mæhle

Dyreoffer - Levertydning - haruspexi

Foran alle viktige offentlige, og en god del private handlinger, ofret antikkens mennesker til gudene. Når man ofret dyr, hadde dette et treleddet formål.

Sortfigur kanne for rituelle formål, funnet i Etruria. Den viser de forskjellige stadiene av offerhandling. Her ser vi parteringen av dyret.

For det første undersøkte man innvollene på dyret, og fant da ut hvorvidt dyret var godt nok til å gi til gudene. Samtidig kunne man lese innvollene som varsler på om handlingen en planlagte ville falle heldig ut eller ikke. Spesielt tydningen av spor i leveren utviklet seg til en slags "vitenskap", haruspexi, som har fått navnet etter de etruskiske haruspexene.

Tegeates, sannsigeren og læremesteren i haruspexi, sprunget direkte ut av jorden som en  gammel mann. I venstre hånd holder han en lever, som han tyder. Dyret ligger trolig på bordet, og nede til venstre ser vi en kanne av samme type som i bildet over, brukt til renselse av offer og utstyr.

For det andre forærte man dyret til gudene, når det var godkjent, i form av brennoffer. Man brant imidlertid ikke hele dyret, men kun de delene som menneskene ikke fortærte (gudene foretrakk bein, spekk, skinn, osv.). Dermed blidgjorde man gudene og økte sjansene for at det man skulle ta seg fore fikk et heldig utfall.

Den panatheniske festivalens høydepunkt var offeret til Athene ved hennes alter på Akropolis. I denne rekonstruksjonen  av Connolly ser vi røyen stige fra alteret og opptoget idet de ankommer fra den panatheniske vei til Propyleene. 

For det tredje spiste man sammen med gudene, i form av en felles grillfest for dem som hadde deltatt i ritualet. I forbindelse med store festivaler, som f.eks. Panathenerfesten, slaktet man store mengder dyr, og dermed kunne store deler av befolkningen delta i måltidet. Dette ga et kjærkomment tilskudd av animalsk protein og fett i et ellers ganske vegetarisk kosthold. 

Samme vase som over. Etter at offeret er brent, er det tid for å stikke kjøttstykkene på spidd og grille dem. Party! 

Levertydning er en skikk som går tilbake til Mesopotamia ca. 2000 fvt., om ikke enda tidligere, da den etruskiske bronselever-modellen funnet i Piazenca har sin parallell i levermodeller av leire funnet blant annet i Babylonia. Romerne overtok haruspexi fra etruskerne, og grekerne hadde sin egen variant.

Den etruskiske levermodellen i bronse fra Piazenca. Den hadde forskjellige tegn (som vi ikke kan tyde) for å hjelpe haruspexene i tolkningen av offerdyrene lever. Forklaring i videoen under. 

Babylonsk levermodel, ca. 1900 fvt. 

I denne videoen gir religions-spesialisten Dr. Robin Lorsch Wildfang (forfatter av Romes's Vestal Virgins) en kort historisk, teoretisk og praktisk introduksjon til kunsten å lese fremtiden i en lever!

Athen - Athena Polias- xoanon

Hverken den store bronsestatuen av Athena Promachos, dvs. "Athene som kjemper i fronten", som stod mellom propyleene og Parthenon, eller den store elfenbeins og gullstatuen (krysselefantin) av Athena Parthenos,  "jomfruen" som sto inne i Parthenon, var senter for kult. Kultstatuen av Athene skal ha falt ned fra himmelen som en gave til Athen, og var laget av oliventre. Denne ble oppbevart i Athenea Polias ("bygrunnleggeren") tempelet, som vi kan se ruinene av mellom Erechteion og Parthenon. Slike gudebilder ble kalt xoanon.

Ruinene av Athena Polias tempelet, ved siden av Erectheion. 

Athena Polias tempelet ble imidlertid ødelagt i 480 fvt. under perserinvasjonen, og kultbildet måtte finne et nytt sted å være. Erechteion, som sto ferdig mot slutten av det 5. århundret ble dets nye permanente tilholdssted. Athenerne hadde sverget å ikke gjenoppbygge de ødelagte templene, men minnes dem som ruiner. Dette ble kun i varierende grad overholdt, men Athena Polias tempelets ruiner ble overbygd med en rampe, som også beskyttet store mengder av kultobjekter fra arkaisk tid.

Erectheion, Akropolis, Athen. Foran kan man se ruinene av det ødelagte Athena Polias tempelet.

Disse votivgavene og tempelrestene fyller store deler av annenetasje i Akropolismuseet, og har på grunn av den omsorgsfulle nedgravningen bevart mye av sin opprinnelige pigment. I motsetning til hva man tidligere trodde, og som klassisk orienterte høyreekstreme fremdeles tror, var statuer, relieffer og til og med søyler malt i sterke farger. Antikken var ikke hvit, i noen forstand av ordet!

Kore, arkaisk tid. Akropolis museum.

Trehodet monster fra pedimentet på Athena Polias tempelet ("Det gamle Athene-tempelet"). Akropolis museet.

Athene med en kappe av slanger i kamp mot gigantene. Pediment Athena Polias tempelet. Akroplismuseet.