Dyreoffer - Levertydning - haruspexi

Foran alle viktige offentlige, og en god del private handlinger, ofret antikkens mennesker til gudene. Når man ofret dyr, hadde dette et treleddet formål.

Sortfigur kanne for rituelle formål, funnet i Etruria. Den viser de forskjellige stadiene av offerhandling. Her ser vi parteringen av dyret.

For det første undersøkte man innvollene på dyret, og fant da ut hvorvidt dyret var godt nok til å gi til gudene. Samtidig kunne man lese innvollene som varsler på om handlingen en planlagte ville falle heldig ut eller ikke. Spesielt tydningen av spor i leveren utviklet seg til en slags "vitenskap", haruspexi, som har fått navnet etter de etruskiske haruspexene.

Tegeates, sannsigeren og læremesteren i haruspexi, sprunget direkte ut av jorden som en  gammel mann. I venstre hånd holder han en lever, som han tyder. Dyret ligger trolig på bordet, og nede til venstre ser vi en kanne av samme type som i bildet over, brukt til renselse av offer og utstyr.

For det andre forærte man dyret til gudene, når det var godkjent, i form av brennoffer. Man brant imidlertid ikke hele dyret, men kun de delene som menneskene ikke fortærte (gudene foretrakk bein, spekk, skinn, osv.). Dermed blidgjorde man gudene og økte sjansene for at det man skulle ta seg fore fikk et heldig utfall.

Den panatheniske festivalens høydepunkt var offeret til Athene ved hennes alter på Akropolis. I denne rekonstruksjonen  av Connolly ser vi røyen stige fra alteret og opptoget idet de ankommer fra den panatheniske vei til Propyleene. 

For det tredje spiste man sammen med gudene, i form av en felles grillfest for dem som hadde deltatt i ritualet. I forbindelse med store festivaler, som f.eks. Panathenerfesten, slaktet man store mengder dyr, og dermed kunne store deler av befolkningen delta i måltidet. Dette ga et kjærkomment tilskudd av animalsk protein og fett i et ellers ganske vegetarisk kosthold. 

Samme vase som over. Etter at offeret er brent, er det tid for å stikke kjøttstykkene på spidd og grille dem. Party! 

Levertydning er en skikk som går tilbake til Mesopotamia ca. 2000 fvt., om ikke enda tidligere, da den etruskiske bronselever-modellen funnet i Piazenca har sin parallell i levermodeller av leire funnet blant annet i Babylonia. Romerne overtok haruspexi fra etruskerne, og grekerne hadde sin egen variant.

Den etruskiske levermodellen i bronse fra Piazenca. Den hadde forskjellige tegn (som vi ikke kan tyde) for å hjelpe haruspexene i tolkningen av offerdyrene lever. Forklaring i videoen under. 

Babylonsk levermodel, ca. 1900 fvt. 

I denne videoen gir religions-spesialisten Dr. Robin Lorsch Wildfang (forfatter av Romes's Vestal Virgins) en kort historisk, teoretisk og praktisk introduksjon til kunsten å lese fremtiden i en lever!